Stadig færre og mindre alvorlige ulykker på dagens vei

Under de digitale folkemøtene høsten 2020 brukte ordførerne i de fire kommunene i det interkommunale samarbeidet mye tid på å beskrive den eksisterende veien som en svingete og uoversiktlig vestlandsvei for å appellere til våre følelser, moral og anstendighet. En ny vei ble presentert som en universalkur for alle ulykker langs den aktuelle strekningen og i et slikt perspektiv blir det vanskelig å argumentere i mot uten å fremstå som kalde og ufølsomme. Det er åpenbart steder langs denne veien som trenger utbedring, og kanskje også flytting, men den virkelige kostnaden, når man tar med alle skjulte helseskader og dødsfall som en ulykkesstatistikk ikke viser, forsvarer ikke enda en ny vei.

For å starte med det som er bra: I Statens Vegvesens tallmateriale for Nybakk-Slomarka er det en klar trend nedover, både i antall ulykker og i antall dødsfall. Veien er blitt gradvis tryggere. Siden november 2000 har det ikke vært en dødsulykke på RV2/E16 igjennom Nes kommune.

Kilde: Statens Vegvesen/vegkart Ingen statistikk for 2021 er lagt ut på vegkart ennå.

Ulykker de siste 21 årene

De siste 21 årene har det i skrivende stund vært ni dødsulykker på E16, inkludert da det het Riksvei 2, mellom Nybakk og Slomarka. Den 24. november vil forhåpentligvis tallet synke til åtte da det vil ha gått tjue år siden den eldste ulykken inntraff. Totalt er det ti mennesker har mistet livet på veien i denne perioden.

Kun den eldste ulykken skjedde i Nes, det var over 21 år siden. Det var en ung mann som man tror kan ha sovnet bak rattet like etter Nybakk og kjørte av veien. Siden har vi fått rumlefelt langs veiene som har en reell virkning mot nettopp slike ulykker. Rumlefelt har vist seg å redusere antall ulykker totalsett med hele 60 prosent. To av de nevnte dødsulykkene kunne kanskje vært unngått hadde vi hatt dette tidligere.

Det har bare vært to dødsulykker de siste ti årene, begge skjedde ved Nybakk i Ullensaker. Den ene var en ung mann som i ekstremt stor fart kjørte inn rundkjøringen fra Algarheimsveien i 2019, den andre var en eldre mann på 80 år som kjørte ut foran en trailer fra en sidevei etter rundkjøringen i 2014.

Resten av ulykkene skjedde i Sør-Odal. I 2010 var det to ulykker; en ved Sanngrund hvor en motorsykkelfører i 30-årene mistet livet etter at en bilfører svingte inn mot serveringsstedet foran ham, den andre kostet to liv da en forbikjøring på glatt føre gikk galt på den rette strekningen etter Skarnes mot Slomarka. I 2007 sovnet en ung fører bak rattet og frontkolliderte med en annen bil sør for Skarnes, føreren av den møtende bilen mistet livet. I 2003 skjedde den eneste ulykken på grunn av dårlig sikt, en syklist ble påkjørt bakfra rett etter Togstadkrysset mot Skarnes sentrum, på et sted hvor det er gangvei. I juli 2002 kjørte en motorsyklist ut ved rundkjøringen i Skarnes sentrum og døde klokken 03.00 på morgenen. Samme året døde en person etter at et enslig kjøretøy kjørte utfor veien tidlig en søndag morgen i mars mellom Sanngrund og Skarnes.

Antall personskader fordelt på alvorlighetsgrad siste 20 år. Kilde: Statens Vegvesen/vegkart

Mye er gjort

Alle disse ulykkene er, ut fra den informasjonen som ligger på nett, direkte følger av menneskelig svikt og ikke svikt på veien, bratte svinger eller uoversiktlige kurver. Det er viktig å påpeke at de fleste bilulykker er nettopp på grunn av menneskelig svikt. Det er ikke for å klandre førerne i disse konkrete ulykkene, men det er et faktum. Mennesket er feilbarlig. Teknologi, sikkerhetstiltak som rumlefelt for trøtte og uoppmerksomme, midtdeler som hindrer uvørne forbikjøringer på uoversiktlige steder, gangveier for myke trafikanter og strenge trafikkregler gjør oss bedre, men inntil alle biler blir fullstendig selvkjørende er det vi som vil være hovedårsaken til ulykker også fremover. Det er fullt mulig å gjøre den eksisterende veien betydelig bedre, selv på de lange rette strekkene, på en måte som kunne ha hindret flere av ulykkene som har skjedd langs veien de siste 20 årene.

Mye kan gjøres

Enkelte steder peker seg ut som områder med tydelig forbedringspotensiale. Nybakk i Ullensaker er ett av disse. E16 har enkelte steder unødvendig mange små kryss og ett av dem er Nybakk hvor det åpenbart er rom for forbedring ved å flytte den ene veien opp til Vettalsvegen og stenge av Dalstuvegen ved E16 siden denne allerede har flere påkoblinger til Algarheimsvegen. Rundkjøringen ved Neskollen har ikke hatt noen alvorlige ulykker, men den er relativt liten og kan utbedres for å redusere unødvendige småskader og bulking, og ikke minst bedre trafikkflyt. En løsning for å slippe trafikk som skal rett frem lettere forbi spesielt i ettermiddagsrushet ville være en fordel her.

Andre ting som veien mangler er egnede forbikjøringsfelt på de lengste strekningene og midtdeler ved slake svinger og bakker som hindrer uvørne bilister med nesa i mobilen i å sveive over i motsatt fil, eller travle mennesker med en hektisk hverdag i å stresse forbi bilen foran på feil sted bare fordi den ligger akkurat under fartsgrensa.

Veien i og utenfor Skarnes og Skarnes sentrum er mer preget enn de andre strekningene av veien. Her kan E16 nok med fordel flyttes ut av sentrum og enten rundt tettstedet eller kanskje helst under via tunell. Rundkjøringene vil fortsatt være der for motorsyklister og bilister å treffe sent på nattestid, men tettstedet vil slippe trafikk, støy og luftforurensning og sånn sett være et helsetiltak for de som bor og jobber der. Et lignende tiltak må vurderes ved Opakermoen hvor veien sannsynligvis bør flyttes utenfor tettstedet helt.

Enda en vei vil gi Nes flere helseskader og økt dødelighet

En ny vei vil ikke fjerne den eksisterende, langt mindre bedre trafikksikkerheten på den. I stedet vil man sitte på to veier, hvor den ene også vil ha høyere fartsgrense og dertil større konsekvenser for liv og helse ved ulykker på grunn av de økte kinetiske kreftene som er i sving.

Transportøkonomisk institutts “Trafikksikkerhetshåndboken” sier følgende om motorveier:

“Når det bygges en ny motorveg som avlaster eksisterende vegnett, blir nedgangen i ulykkestall som regel ikke så stor som forskjellen i ulykkesrisiko mellom motorveger og andre veger skulle tilsi. Det er to hovedgrunner til dette. For det første overføres ikke all trafikk fra eksisterende veger til motorvegen. For det andre kan motorveger utløse nyskapt trafikk, spesielt dersom eksisterende veger har kapasitetsproblemer”

Fylkeskommunen har advart om at den ikke har ressurser til å utføre de tiltakene på dagens vei som staten har latt vente i påvente av ny vei, men som veldig mange nesbuer vil fortsette å ferdes på. I følge Transportøkonomisk institutt vil ny vei medføre økt antall biler, og med dem stiger risikoen for ulykker, vi får mer støy og mer luft og lysforurensning.

Høyere hastighet gir mer alvorlige ulykker

Statens vegvesen publiserte i 2019 resultatene fra en undersøkelse på konsekvensene av økt hastighet på norske motorveier. De fant at selv om hastigheten ble satt opp fra 100 til 110 km/t så økte gjennomsnittsfarten for lette kjøretøy bare fra 108 km/t til 112 km/t, men det hadde en stor innvirkning på antall ulykker, og ikke minst alvorlighetsgraden ved disse. Antall ulykker øker med 3,8 prosent mens antallet drepte og hardt skadde øker med 26 prosent. Antall lettere skadde falt med 10,2 prosent, men det er jo fordi skadene ble alvorligere, ikke lettere.

Hjerte/karsykdom, søvnforstyrrelse, depresjon og hørselskader

Lege Fredrik Røst Wehinger kunne i Raumnes lørdag 31.10.2020 fortelle at European Society of Cardiology har funnet at økningen i forekomsten av kardiovaskulær sykdom etter 10 år med eksponering ligger på mellom 8 til 36 prosent avhengig av styrken på trafikkstøyen. Verdens helseorganisasjon knytter støy, i tillegg til hjerte- og karsykdommer, til søvnforstyrrelser, dårlig psykisk helse som depresjon, angst og svekket livskvalitet, hørselssvekkelse, tinnitus og virkninger på fosterutvikling hos gravide kvinner. Folkehelseinstituttet har regnet ut at støy allerede koster nordmenn mellom 4512 og 10245 tapte friske leveår hvert år.

Barn gjør det dårligere på skolen

I tillegg viser forskning at barn som bor eller går på skole nær støykilder gjør det dårligere på skolen. For å bruke den samme appellen til følelser som ordførerne gjør: alle barn har rett til en god utdannelse og en god fremtid. Og alle har rett på å ikke bli utsatt for helseskader som kan unngås. En ny E16 vil potensielt bli liggende svært tett på for eksempel den nye internasjonale skolen på Neskollen og Hvam ILs idrettsbaner. Slik veien er tegnet så vil den gå over dagens vei like ved rundkjøringen og således ligge minst fem meter høyere i terrenget enn disse.

Luft- og lysforurensning

Deretter kommer luftforurensning og svevestøvproblemene som følge av en ny vei. Høyere hastighet vet vi øker slitasjen på bildekk og dette fører til mer mikroplast i naturen og mer svevestøv fra asfalt og dekk i lufta for ikke bare de som bor langs veien, men også dyrelivet og alle som bor der vinden blåser gjennom langtransport av partiklene i luften. Luftforurensning er verdens mest skadelige helsefaktor og Folkehelseinstituttet sier eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Den ekstra belysningen fra en ny vei vil negativt påvirke både voksne og ikke minst våre barn og unges søvnkvalitet og psykiske helse. Ungdom som lever nær kilder til lysforurensning har større sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer som angst og depresjon enn de som ikke gjør det. Lysforurensning om natten påvirker også melatoninproduksjonen i kroppen vår, dette forstyrrer ikke bare søvnkvaliteten, men kan også øke risikoen for alvorlige sykdommer som bryst- og prostatakreft.

De usynlige tapene må med om vi skal ta en rasjonell avgjørelse

Alle disse sykdommene og lidelsene, og til syvende og sist dødsfallene, kommer ikke med på noen ulykkesstatistikk. De blir usynlige. Men de bør ikke være det. Tvert imot, de må være med i beregningene for enda en vei hvis vi skal kunne ta en rasjonell avgjørelse. Denne veien vil ramme oss alle, mennesker som dyr, ikke bare de som havner i ulykker. Ulykkene er bare de synlig tapene, de som gir overskriftene som får folk til å kjøpe aviser, de usynlige tapene er så uendelig mye større.

Det er et svært godt alternativ å ikke bygge ny vei hele veien

Ordførerne sa at det å ikke gjøre noen ting sparer ingen liv, og de har de rett i, men fortsettelsen; «derfor er det ikke noe alternativ å ikke bygge ny vei.», den er åpenbart feil. Eksisterende vei forsvinner ikke, ny vei vil føre til mer støy for flere, mer trafikk, mer forurensning og flere helseproblemer og ulykkestallene alene vil aldri fortelle hvor mange som må bøte med helse og liv for en ny veitrasé, og uten alle fakta på bordet tar man ingen rasjonell avgjørelse, men en kortsiktig og enkel en.