Støy øker sosial ulikhet

Posted by Redaksjonen 16/02/2022

Det er en klar sammenheng mellom inntekt, utdanning og helse, og hvor nærme du bor kilder til støy og luftforurensning. Desto mindre mindre du har av disse, desto større er sannsynligheten for at du bor nær en vedvarende støykilde slik som en motorvei, en flyplass eller støyende industri. Vesentlige miljørisikoer som faktisk kan forsterke problemene dine, og føre dine barn inn i samme felle.

Jo billigere bolig, desto mer støy

Utdanning, yrke og inntekt definerer vår sosioøkonomiske plassering i samfunnet. De tre henger tett sammen og påvirker hvordan vi lever livene våre, hvor mye materielle goder vi har tilgang på, hvor mye politisk innflytelse vi har og ikke minst påvirker de vår helse. Forskning fra flere land viser klart at de med lavest sosiøkonomisk status i langt større grad er eksponert for støykilder som veier, flyplasser og industrifelt nær sine hjem og arbeidsplasser. Støy og nærhet til veier fører til lavere boligpriser enn fravær av støy, noe som medfører en tydelig ujevn fordeling av hvilke grupper som utsettes for mest støy. Og ikke minst legger det en betydelig byrde på samfunnets mest sårbare grupper som har minst mulighet til å beskytte seg selv. Veitrafikk er den suverent største kilden til støy, og den øker:

FHI: Antall støyutsatte over 55 dB ved bolig fra forskjellige støykilder. 1999, 2005, 2014 og 2019. Datakilde: SSB.

Kan ikke flytte seg, kan ikke beskytte seg

Når nye veier, industri og flyplasser bygges er det også de som har minst ressurser og størst plager fra før av som får den største byrden. Mangelen på økonomiske eller helsemessige krefter gjør det vanskelig å flytte eller gjøre andre tiltak når en ny støykilde eller annen forurensning dukker opp i nærmiljøet. Dermed forsterkes det vi vil kalle en sirkel av fortvilelse.

De med mest støy har minst påvirkning på politikken

Forskere har også påpekt at de virkelige forskjellene er enda større enn de rapporterte forskjellene: mennesker i lavere sosioøkonomiske lag og mennesker med lavere kulturell kapital har mindre forutsetninger for å sette inn tiltak mot støy i hjemmene sine eller sine nærmiljøer enn andre. Dette kan være materielle inngrep, som å for eksempel sette opp private støyvegger, etterisolere hus og innstallere støydempende glass, bedre ventilasjon med både støydemping og filtrering for partikler fra luftforurensning. Disse gruppene har også sjeldnere høy utdanning og innsikt i hvordan offentlige tjenester og tilbud best kan nyttes, og de har dårligere forutsetninger for å påvirke lokale og nasjonale politiske beslutninger. Eksempler på dette kan være å skrive leserinnlegg, kontakte lokale politikere og folkevalgte, skrive innspill til offentlige prosesser som for eksempel E16-prosjektet og aktivt delta i debatter. Dette ser vi ved at områder med en befolkning med høyere inntekter også oftere får gjennomslag for lokale initiativ. Denne sammenhengen mellom økonomisk, kulturell og sosial ulikhet med politisk ulikhet er også nært knyttet til disse gruppenes manglende evne til å organisere seg effektivt, massene er ukoordinerte, mens eliten koordinerer.

Sirkel av fortvilelse

Som vi skal se i en egen artikkel så påvirker også støy vår produktivitet som mennesker. Barn som går på skoler nær store veier og flyplasser har svakere resultater enn barn med stille ute- og inneområder. Studenter lærer dårligere og voksne som jobber i støyende arbeidsmiljøer er mindre produktive. Resultatet er at mennesker som bor med mye støy får mindre ut av skolegangen og presterer dårligere ute i samfunnet og i arbeidsmarkedet enn de heldige som kan oppleve stillhet rundt seg i hverdagen. Dette bidrar til det vi her har valgt å kalle en sirkel av fortvilelse: Å ha dårlig sosioøkonomisk status og lite ressurser gjør at man må ta til takke med billigere boliger, boliger er billigere nær støy- og andre forurensningskilder. Med dette blir boforholdene generelt dårligere, sosiale forhold svekkes, lokale skoler utsettes for mer støy og får ofte mindre midler til å håndtere dette på grunn mindre lokal kulturell og politisk kapital. De som blir boende i disse miljøene har mindre produktivitet på jobb, tjener mindre og får mindre sjanse til å flytte bort fra forurensningskildene, mens barna deres gjør det dårligere på skolen og har økt sannsynlighet for å havne i samme felle som foreldrene. Både barn og foreldre har dermed svekkede forutsetninger for å klatre sosioøkonomisk og kulturelt og blir fanget i en uheldig sirkel av sosial ulikhet. Støy og luftforurensning er, som alt annet, ikke de eneste faktorene, men det er godt vitenskapelig grunnlag til å si det er sannsynlig at disse formene for forurensning er viktige bidragsytere til denne sirkelen:

Forskning og rapporter – noen utvalg

Verdens helseorganisasjon, WHO, fant i 2012 disse ulikhetene i eksponering for, og konsekvenser av, miljøforstyrrelser som støy og luftforurensning i alle medlemslandene i Europa. Støy og luftforurensning er signifikante og urettferdig fordelte risikofaktorer i europeiske menneskers liv og helse. Det er også en faktor man kan unngå, og at det overhodet eksisterer en ulikhet som dette i europeiske land i det 21. århundre viser at det er nødvendig med endringer i flere lands politikk og strategier for å håndtere helseplager, i følge rapporten. Det gjøres for tiden mye forskning på dette feltet, og her er noen eksempler på større undersøkelser som prøver å samle og bygge på denne kunnskapen:

Europa – fattige, eldre, barn og dårlig helse gjør deg mer sårbar

EU-organet Det europeiske miljøbyrå gav i 2018 ut en rapport på ulikhet i eksponering og helseeffekter av luftforurensing, støy og ekstreme temperaturer. Denne rapporten oppsummerer tilgjengelig statistikk og forskning fra hele EU og kommer til utvetydige konklusjoner om at støy og luftforurensning er ulikt fordelt mellom fattig og rik:

«… the uneven distribution of the impacts of air pollution, noise and extreme temperatures on the health of Europeans closely reflects the socio-demographic differences within our society. Personal characteristics, such as age or health, determine how sensitive people are to these environmental health hazards, i.e. how badly their health may be affected if they are exposed to them. In addition, people’s ability to avoid, or cope with, these environmental health hazards is influenced by their socio-economic status (i.e. income, employment status or level of education). Older people, children, those experiencing material disadvantage and those in bad health are typically more vulnerable to air pollution, noise and extreme temperatures than the general population. They are also the ones who tend to have the least say in how and where they live, work or go to school, which, in turn, affects their exposure to these environmental health hazards. As a result, their health tends to suffer the most from the impacts of air pollution, noise and extreme temperatures.»

EEA Report no.22/2018 s.8

Det er de mest sårbare gruppene, fattige, syke, eldre og barn, som påvirkes sterkest av støy i samfunnet. Det er også disse som har minst å si i hvor hvordan de lever, arbeider og går på skole, som igjen påvirker deres helse og livskvalitet. Miljøbyrået viser til at mange EU-land har regelverk for bygninger og infrastruktur som er ment å beskytte sårbare personer som disse nevnt ovenfor, spesielt barn gjennom regulering av byggestandarder og plassering av skoler. Men samtidig finner den også at tiltak rettet mot å beskytte disse gruppenes helse og livskvalitet fra nettopp støy sjelden blir implementert i praksis.

USA – rik og hvit, stille og deilig

På det Nord-Amerikanske kontinentet er det gjort flere undersøkelser på ulikhet og eksponering for støy. I en undersøkelse i journalen Environmental Health Perspectives fra 2017 samarbeidet forskere fra en rekke amerikanske universiteter over hele USA om en nasjonal undersøkelse på forskjellene innen eksponering for støy i miljøet og variabler for sosioøkonomisk status som utdannelse, inntekt, arbeidsledighet, eierskap av eget hjem, etnisitet/rase og språklig isolasjon (mange kan ikke engelsk og mister adgang til mye viktig informasjon). Ved å sammenligne tall fra U.S. Census Bureau (deres SSB) og det nasjonale støykartet fant de at for både gruppene med lavere sosioøkonomisk status og for ikke-hvite amerikanere var både støynivåer på dagtid og kveldstid høyere over hele landet. Undersøkelsen så ikke på de helsemessige konsekvensene av støy, men i diskusjonen antar forfatterne at det ikke er urimelig å anta at støy er en viktig bidragsyter til de store helseforskjellene som er mellom disse gruppene og grupper med høyere sosiøkonomisk status.

De påpeker også at de faktiske forskjellene i eksponering for støy mest sannsynlig er mye høyere for de med lavere sosioøkonomisk status, rett og slett fordi de i høyere lag har mer ressurser til å sette inn tiltak mot støyen gjennom for eksempel oppussing og bruk av støydempende materialer. Denne undersøkelsen får også støtte i resultatene fra en tilsvarende undersøkelse som så på lavinntekt og andel som leide i stedet for eide sin egen bolig som indikatorer for lav sosioøkonomisk status, og vei og luftfart som hovedkilder til støy. De fant, i tillegg til økonomi, også at områder med større andel etniske minoriteter tok en større del av støybyrden i samfunnet.

Støy forkorter livet i Paris

Franske forskere har på sin side estimert at i Île-de-France-provinsen rundt Paris alene så tapes 108.000 leveår hvert eneste år til støy, til en kostnad av 5,4 milliarder Euro per år. Støyforurensning anses som den nest høyeste miljørelaterte risikofaktoren for død i urbane områder i Frankrike. Dette er en stor undersøkelse som gjennomføres jevnlig, og sammenligninger på tvers av undersøkelsene viser en drastisk økning i dødelighet fra 2011 og 2015 frem til den siste fra 2019. I snitt anslår den at den gjennomsnittlige borger i områdene rundt Paris får livet forkortet med i snitt 10,7 måneder på grunn av støy, mens de som levde med støy fra både luftfart og vei fikk livet forkortet med så mye som tre hele år.

Norge vil redusere sosial ulikhet i helse, men den øker i stedet

Folkehelseinstituttet jobber for tiden med en rekke interessante prosjekter angående støy og helse, inkludert hvorvidt eksponering for og konsekvensene av den er høyere blant lavere sosioøkonomiske lag av samfunnet. Mange av disse er ikke ferdige ennå, men i Oslo har man gjort lignende funn som i europeiske og amerikanske byer og tettsteder. Det er klare forskjeller mellom lav inntekt og utdanning og sannsynligheten for å ha høye nivåer av veitrafikkstøy der man bor i Oslo, og man anser det som sannsynlig at den sosiale skjevfordelingen av støyeksponering bidrar til sosiale helseforskjeller i Oslo. Dette kan brukes til å målrette byplanlegging mot å redusere forskjellene er forskernes konklusjon.

E16 kan forsterke sosiale ulikhet i Nes

En ny motorvei igjennom Nes vil forsterke sosial ulikhet også i Nes kommune. Særlig hvis den legges nær etablerte boligfelt og skoler. Stillhet og ro har vært undervurdert alt for lenge og bør seriøst vurderes som et eget samfunnsmål fremover. Evig vekst er per definisjon umulig og den som skal skje må skje på grunnlag av forskning og kunnskap slik at den ikke skjer på bekostning av menneskene som skal leve her, nå og i fremtiden.

Referanser:

Her er det ramset opp flere rapporter enn det som direkte refereres i artikkelen. Alle er sett over og er relevante for spørsmålet om sosial ulikhet, støy og luftforurensning, men det ville blitt et eget forskningsprosjekt å gå igjennom alle, og de flere hundre andre artiklene som er funne. Hensikten med denne artikkelen er å gi en generell oversikt over problemene og byrdene støy gir på lavere sosiale lag av samfunnet, og fokuset er lagt på noen av de større metaundersøkelsene som oppsummerer veldig mye forskning på langt mindre tid.

Tags: