FN og CN likestilles med hensyn til kvikkleire i risikoanalysen

Risiko- og sårbarhetsanalysen likestiller i stor grad korridorene på sikkerhet for liv, helse og materielle verdier, både under anleggsfasen og mens veien er i drift. CN og AH har dårligst kunnskapsgrunnlag om grunnforhold som kan påvirke sikkerheten. Sannsynligheten for hendelser som medfører risiko anses derimot som lav for alle korridorene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen

Asplan viak og Rambøl har på oppdrag for Nye Veier gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse for en ny E16 i korridorene AH, CN og FN. Denne er utført i tråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder for Samfunnsikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017) og plan- og bygningslovens krav. I forbindelse med analysen ser man på en rekke punkter for potensiell fare for liv, materiell og samfunnsfunksjon, deriblant fare for jordskred, steinsprang og kvikkleireskred både under anleggsfasen og etter når veien står ferdig. I oppsummeringen av ROSen rangeres alle de tre korridoralternativene likt på kvikkleirehendelser og risiko. Den sier at det ikke er noen reell forskjell på fare for liv, helse, stabilitet og materielle verdier når det kommer til kvikkleire i AH, CN eller FN. Siden AH igjennom Nes er lite sannsynlig så fokuserer vi i denne oppsummeringen på CN og FN. AH kommer forøvrig nokså likt ut med de to andre på de fleste punkter i totalvurderingen. 

Oppsummeringen fra Risiko- og sårbarhetsanalysen. 

Manglende kunnskap om CN

Kunnskapsgrunnlaget for CN-korridorene er svakt og rangeres med “Høy usikkerhet”. Kun gjort orienterende undersøkelser og geotekniske vurderinger. Få boreprøver gjort sammenlignet med FN-korridoren (se NVE-kart). Veien krysser registrerte faresoner og mange raviner og ligger under marin grense på mesteparten av strekningen. Mye arbeider vil foregå i skredutsatte områder. Både byggearbeider, sikringstiltak og grunnundersøkelser kan medføre risiko for skred i områder utenfor planområdet med konsekvenser for tredjepart og omgivelser. Lokal stabilitet og områdestabilitet skal kunne ivaretas, men behov for supplerende grunnundersøkelser.

  • Sannsynlighet for hendelse med veien i drift som medfører fare for liv og helse er lav. 
    • Konsekvens av en hendelse er rangert som store, med mange skadde og dødsfall, risiko anses derfor moderat. 
    • Skadeomfang på vei kan være alvorlig. 
  • Sannsynlighet for hendelse under anleggsfase anses som lav. Flere tidligere kvikkleireskred har blitt utløst som følge av anleggsrelaterte aktiviteter. Risikoforholdet er kjent og må ivaretas gjennom tiltak. 
    • Konsekvens av hendelse på liv, helse og materielle verdier er store og risiko anses som moderat. 
    • Konsekvens av hendelse på stabilitet er middels store og kan medføre redusert funksjon for infrastruktur. 

FN har de best kjente grunnforholdene

Kunnskapsgrunnlaget for FN er høyere enn for CN og en bygging i FN har “Middels usikkerhetsnivå”. For korridor F finnes det data om grunnforhold og kartlegging av faresoner og man vet med høy sikkerhet hvor de mest omfattende arbeidene med sikring av grunnforhold vil måtte skje, blant annet for å hindre setninger. 

  • Sannsynlighet for hendelse med veien i drift er lav. 
    • Konsekvens av en hendelse er rangert på lik linje med CN, med moderat stabilitet og risiko. 
    • Skadeomfang på vei er rangert på lik linje med CN. 
  • Sannsynlighet for hendelse under anleggsfase anses som lav. Flere tidligere kvikkleireskred har blitt utløst som følge av anleggsrelaterte aktiviteter. Risikoforholdet er kjent og må ivaretas gjennom tiltak. 
    • Konsekvens av hendelse på liv, helse og materielle verdier er store og risiko anses som moderat. Samme som CN. 
    • Konsekvens av hendelse på stabilitet mer middels store og kan medføre reduksjon på infrastruktur. Samme som CN. 
Forskjell geotekniske undersøkelser Vormsund vs Årnes. Desto flere punkter, desto sikrere data. Kostnader ved korridor C er betydelig mer usikre enn ved F. Kilde: NVE/Nasjonal database for grunnundersøkelser.

AH anses kun litt bedre

Kunnskapsgrunnlaget for AH-korridorene og kvikkleire er i likhet med CN-korridorene av høy usikkherhetsgrad. Også disse korridorene ligger i hovedsak under marin grense og deler av traseene går nær områder med kjente kvikkleireforekomster, selv om disse er av lavere risikoklasse. Det er ikke registrert tidligere hendelser med kvikkleire i eller nær korridorene og sannsynligheten for alvorlige hendelser er lav. Kvikkleireskred mot trafikkert vei kan føre til skade og dødsfall av større art, men sannsynligheten er liten og risikoen anses derfor moderat. Under anleggsfasen vil det være byggearbeider som kan medføre risiko for skred i områder utenfor planområdet, og som i de andre korridorene har dette skjedd tidligere, men av noe mindre omfang. Konsekvensene for liv, helse og materielle verdier ved en hendelse er store, men risikoen er lav og anses derfor moderat.

Alternativene FN10 og FN20 (rød linje) gikk i samme linje igjennom Nes mot Sør-Odal, men de går sør for de mest røde kvikkleireområdene der FN31 krysser rett over. NVEs kvikkleirekart overlagt. Kanskje burde man beholdt disse i stedet for så mange i A?

Referanser: