Av alle kjente transportformer er biltrafikken den minst effektive. Ikke bare tar kjøretøyene mye plass, men biltrafikk er også lite effektiv i rushtiden, når kapasiteten trengs som mest. I tillegg så kjører vi helst bil alene eller bare med én passasjer. I 1985 var det i gjennomsnitt 1,66 personer i hver norsk bil, mens i dag sitter det i dag bare én og en halv person i hver bil som går på norske veier. Samtidig vokser bilparken prosentvis dobbelt så mye som befolkningen. Ikke bare tar bilene altså mye plass, men den plassen de tilbyr utnyttes altså i stadig mindre grad.
Potensielt åtte ganger høyere kapasitet enn nødvendig
Tresekundersregelen som norske bilister lærer under føreropplæringen setter en klar begrensning for hvor stor kapasitet en vei har. En time er 3600 sekunder, med tre sekunder mellom hver bil blir kapasiteten på 1200 biler per time per kjørefelt. Med 1,5 passasjerer per bil får vi da en kapasitet på 1800 mennesker per time per kjørefelt, maksimal kapasitet på en vei finner vi i lavere hastigheter rundt 40-60 km/t hvor det er tryggere å kjøre tettere. Statens Vegvesen opererer derfor med en maksimal kapasitet på 2000 biler per time per kjørefelt, eller 4000 per kjøreretning på en firefelts motorvei, under idelle forhold. Dette gir en maksimal kapasitet på en vei slik den Nye Veier planlegger igjennom Nes kommune på 8000 biler i timen. Men vi kan være rause og operere med høyere hastighet og tresekundersregelen og si at maksimal kapasitet er 4800 kjøretøy i timen. Til sammenligning passerte det i snitt 10.904 biler i døgnet , og på det meste 1000 kjøretøy i timen ved rushtid begge retninger til sammen, ved Langbakk bru på den nye veien mellom Borgen og Nybakk i 2021, eller 8925 i døgnet ved Uvesund samme år. Kapasiteten på Kløfta-Nybakk er altså 4,8 ganger så høy som det reelle behovet tilsier per i dag. Det er gjort forsøk på å få folk til å samkjøre, men bilen gir komfort og fleksibilitet og i en travel hverdag synes mange det er kronglete å planlegge dagen sin etter andre slik at de fleste ender med å kjøre alene etter en stund uansett. Det er klart, det er behagelig å ha en vei alene, men dette er neppe god samfunnsplanlegging.
Én 2-felts veg har dobbelt så høy kapasitet som vi trenger
En 2-felts veg med høy hastighet har altså en kapasitet på 1200 biler, eller 1800 personer, i timen en veg. Senker man hastigheten på en vanlig 2-feltsveg i rushtiden så vil den ha nesten dobbelt så høy kapasitet alene, som dagens behov på den nye veien mellom Kløfta – Nybakk. Likevel er dette den minst effektive transportmetoden vi har. Bytter man ut bil med buss får man i samme retningen en transportkapasitet på ca 5000-9000 personer. Den samme plassen som denne veistrekningen tar kan også gi plass til en trikk, da er kapasiteten oppe i 20.000 personer i timen. Trikk er kanskje lite relevant for Nes, men la oss si vi gav Kongsvingerbanen det ene flyktige ekstra sporet det har vært snakket om siden dagen banen ble åpnet. Hva hvis Kongsvingerbanen ikke måtte stoppe for møtende tog noensinne? Kapasiteten på de samme 3,5 meterne som den vegfila vi startet med har nå økt fra 1800 personer i timen til mellom 60.000 og 90.000 mennesker, eller halvannen ganger befolkningen i alle glåmdalskommunene. Naturligvis ville vi ikke brukt all denne kapasiteten på mennesker, pendling er per definisjon dårlig bruk av menneskelig kapital. Men med i praksis ubegrenset kapasitet blir jernbanen en reell konkurrent til biltrafikken igjen, og som bonus er den mer miljøvennlig enn selv om alle kjører elbiler.
Referanser:
- Fakta om bil og transport, SSB, lest 2.2.22
- Fakta om befolkningen, SSB, lest 2.2.22
- Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge, TØI-rapport 1050/2009, Oslo 2009
- Kapasitet på vegstrekninger, Statens Vegvesen, 1990
- Utbygging av jernbanen er viktig for miljøet, Bane NOR, 2018
- Unødvendig vegkapasitet, av Harald Minken, Forsker II ved Transportøkonomisk Institutt, TØI.no, Samferdsel nr 7. 2012