Støy svekker barns evne til å lære

Et støyende miljø er ikke forenlig med undervisning og læring, hverken hjemme, på skolen. Støy svekker vår evne til å lese, lytte, jobbe og huske. Det er et moderne problem som sterkest påvirker yngste og de som allerede har utfordringer i hverdagen og som gjør oss alle mindre produktive i hverdagen.

Støy svekker barns evne til å lære

Et stort antall studier dokumenterer at barn trenger betydelig mer ro og stillhet rundt seg for å kunne lære effektivt enn voksne. Evnen til å oppfatte tale under støy er noe barn lærer over tid, og som gradvis forbedres med alderen frem til tenårene. Desto yngre man er, jo dårligere klarer man å skille bakgrunnsstøy fra informasjonsbærende lyd som tale og andre lyder som vi bruker til å kommunisere med. Det å lytte, både i hverdagen og i læresituasjoner, innebærer mer enn bare å høre ord. Ordene må også forstås og tolkes i sammenhenger og settes sammen til ikke bare enkel og konkret, men også abstrakt og kompleks informasjon, noe som krever konsentrasjon og fokus. Irrelevante lyder gjør det vanskeligere å utføre slik aktivitet. Alle lar seg forstyrre av støy, men barn er dårligere på å klare å skille støyen fra meningsbærende lyder, og denne effekten påvirker også visuell læring og andre former for læring da den tar oppmerksomhet og forstyrrer læringsprosessen.

Barn fra ressurssvake familier får de dårligste forholdene

I en rekke undersøkelser har man også funnet at barn som utsettes for for eksempel flystøy har betydelig svakere leseevner enn jevnaldrende blant den øvrige befolkningen. Og som vi har vist i artikkelen om hvordan de mest støyutsatte også er de svakeste gruppene i samfunnet, så er økonomi og sosial kapital sterkt knyttet til hvor støyutsatt man er slik at det gjerne er de barna som allerede har minst ressurser bak seg som også får de største utfordringene med læring på skole og hjemme. I en stor metastudie på læring og støy er konklusjonen enkel; all relevant forskning i dag peker på at støy i omgivelsene har en negativ effekt på barns læringsprosesser og svekker deres kognitive utvikling.

Hukommelsen svekkes av støy

Studier gjort på voksne har vist at spesielt korttidshukommelsen er følsom for de negative virkningene av støy. For eksempel så oppnår man konsekvent dårligere resultater når man gjennomfører eksperimenter som ligner på Kims lek, hvor man vises en rekke gjenstander eller bes gjenta en bestemt rekkefølge med ord samtidig som man utsettes for støy, enn når man ikke gjør det. Undersøkelser viser at også denne effekten er større blant yngre enn blant eldre. Én mindre undersøkelse viste at hukommelsesevnen kunne være hele 39 prosent svakere hos elever i andreklasse mot 11 prosent for voksne, avhengig av støytypen.

Mer støy ute gir mer støy i klasserommet

Verdens helseorganisasjon anbefaler et maksimalt lydnivå fra omgivelsene på 35 desibel i undervisningssituasjoner, men forskningen viser at verdens klasserom vanligvis har langt høyere støynivåer enn dette. Barn selv står for mye av denne, men støy utenfra er ofte avgjørende for hvor støyende barna er. Det er funnet en direkte sammenheng mellom støy fra omgivelsene og hvor mye støy barna i klasserommet selv lager; desto mer omgivelsesstøy, jo mer høylytte og bråkete blir barna og jo høyere må læreren snakke for å gjøre seg forstått. Dette gjør hverdagen både mer stressende og krevende for alle. For at læreren skal kunne kommunisere med elevene må hun kunne være minst 10-15 desibel høyere enn enn støyen fra omgivelsene, dessverre er det slik at i mange klasserom så er forholdet mye mindre. I noen klasserom så er lærerens stemme til og med svakere enn omgivelsesstøyen. Dette gjør det vanskelig for mange barn å få med seg budskapet i undervisningen. For barn med lærevansker eller fremmedspråklige barn så blir utfordringene dertil større. Det gjør det enda mer alvorlig å planlegge en motorveg tett på en internasjonal grunnskole.

Folkehelseinstituttet forteller at de umiddelbare virkningene av støy er forstyrrelse av kommunikasjon, konsentrasjon, søvn og hvile; «Dette bidrar til støyplage og mistrivsel for dem som er utsatt.» Dårlig søvn svekker også konsentrasjonsevnen og effektivitet på jobb. Det er altså viktig å ha et støyfritt miljø ikke bare på skolen, men også hjemme.

En stor tysk studie fra 2016 fant at barn som bodde nær høye nivåer av flyplasstøy lærte å lese tregere enn barn fra mer rolige områder. Effekten var så stor at for hver 10. desibel støyen ute gikk opp så kom barna ytterligere en måned etter i læringsprosessen sammenlignet med andre jevnaldrende.

Faktaboks:

Støy svekker barns evne til å lære
Støy gjør deg mindre effektiv på jobben
Støy påvirker vår evne til å huske
Over to millioner nordmenn utsettes for støy over grenseverdiene utenfor sine hjem
Veitrafikk er den desidert største kilden til støy

Livsvarige konsekvenser av støy på skolen

Kronisk støy kan ha en varig virkning på barn. Den viktigste oppgaven barn har i livet er å lære, og det meste av læring foregår gjennom verbal kommunikasjon. Når barn utsettes for læringsmiljøer hvor evnen til å oppfatte muntlig avgitt informasjon svekkes, så svekkes også deres evne til å lære og huske og konsentrere seg, og med dette også den indre motivasjonen barn har for å lytte og lære. Dette har langtidskonsekvenser som vi ennå ikke har full oversikt over, men siden vi vet at effektiv læring på skolen er en nøkkel i en suksessfull modningsprosess og ikke minst oppnåelse av sosial og økonomisk kapital som voksen, så er det gode grunner til å ikke bygge motorveier eller industri i nærheten av etablerte skoler, barnehager og idrettsanlegg, slik Nye Veier planlegger for eksempel ved Neskollen i Nes hvor den ene skolen til og med er beregnet hovedsakelig på fremmedspråklige elever.