Trafikkvekst og befolkningsvekst

Posted by Redaksjonen 26/01/2022
SSB logo illustrasjon

Den totale forventede befolkningsveksten i de sju glåmdalskommunene nord for Nes er i følge Statistisk sentralbyrå på bare 544 mennesker innen år 2050. Årsdøgnstrafikken i dag er på det meste rundt 13.500 ved Neskollen, etter dette avtar den betydelig før den er nede på 30 prosent ved fylkesgrensa til Innlandet. Økt vekst i biltrafikken i regionen vil være et resultat av veibygging, ikke vekst.

Kunstig høye framskrivinger av trafikken vs befolkningsvekst?

Det er ingen naturlov som sier at trafikken må vokse på den måten Nye Veier blankt påstår uten begrunnelser. Befolkningsveksten i Kongsvinger er av SSB beregnet til å øke med 418 personer frem til 2050, Sør-Odal forventes å øke med 508 personer i samme periode, mens Nord-Odals befolkning er ventet å falle med 279 personer frem til 2050. Totalt er dette en befolkningsvekst i de tre kommunene på 647 personer. For at trafikken skal øke så kraftig som Nye Veier hevder må altså alle disse 647 personene, pluss ytterligere mellom 2500 og 4500 personer skaffe seg bil og kjøre denne daglig på E16. Eller så er det planlagt en økt transport av varer og personer fra Sverige via E16 som vi ikke er klar over. 

Befolkning 3. kvartal 2021Hovedalternativ SSB 2050Befolkningsendring
Grue45304525-5
Åsnes72176908-309
Eidskog60546175121
Våler3582367290
Kongsvinger1792718345418
Sør-Odal79798487508
Nord-Odal50114732-279
Sum5230052844544
Befolkningsvekst for alle sju Glåmdalskommunene til sammen. Kilde: SSB kommunefakta.

SSB: Fallende befolkning nord og øst for Nes

De fire siste kommunene Grue (-5) , Åsnes (-309), Eidskog (+121) og Våler (+90) i Glåmdalsregionen har til sammen en forventet negativ vekst på -103 innbyggere. Den totale befolkningsveksten nord og øst for Nes blir da 544 personer. Det er også interessant at flere kommuner har hatt en negativ vekst i befolkningen bare tredje kvartalet i 2021 (siste rapporterte i skrivende stunde), som Våler (-24), Eidskog (-5) og Grue (-18) og Nord-Odal (-34). For Våler og Grue sin del er dette en betydelig del av befolkningen. Hele Glåmdalen hadde 3. kvartal 2021 en befolkning på 52300 personer.

Den totale befolkningsveksten nord og øst for Nes blir da bare 544 personer

Kilde: SSB befolkningsfremskrivinger(kommunefakta

Forklaring på tallene

Tallene over er de såkalte hovedalternativene, også kalt mellomalternativet, og anses av SSB for å være det nærmeste man kommer en befolkningsprognose. SSB har også prognoser for ytterpunktene i lavalternativet og høyalternativet, men disse regnes ikke som sannsynlige befolkningsprognoser og brukes ikke her. Deretter tar vi utgangspunkt i det mest oppdaterte tallet for aktuell befolkning i de sju glåmdalskommunene fra 3. kvartal 2021 og summerte differansen fra hovedalternativet. SSB har en fullstendig oversikt over befolkningsfremskrivinger på kommunebasis: ssb.no/regfram. På ssb.no/kommunefakta kan du søke på hver kommune for de mest oppdaterte befolkningstallene, siste veksttall og mye annet slik som kommunens relle økonomiske tilstand i form av driftsresultatet (digresjon: Nes har et solid driftsresultat sammenlignet med de fleste nabokommunene, inkludert Ullensaker). Det gir totalt 52300 innbyggere per 3.kvartal 2021 og 52844 i 2050. Differansen er på 544 personer, altså en prosentvis forventet vekst fra SSB på ca 1,1 prosent for Glåmdalsregionen de neste 28 årene.

Nye Veier har blåst opp tallene overfor politikere og medier

I Nye Veiers beregninger for samfunnsnytte har de lagt inn en særdeles stor vekst i trafikken i den østlige delen av veien, altså der befolkningen skal øke minst, og bare noe økning i vest. Deres trafikkfremskrivinger nord for Vormsund sier at man vil få en trafikkmengde på 13-15000 kjøretøy i døgnet, til sammenligning var det ved Ullern trafikktellepunkt 7121 biler i gjennomsnitt hver dag i 2021 (se egen artikkel). Nye Veiers direktør for planlegging og drift, Finn Aasmund Hobbesland, sier at de tar utgangspunkt i trafikkvekst og befolkningsvekst når de regner ut samfunnsnytte. SSBs befolkningsfremskrivinger for regionen forteller en helt annen historie. Vekstallene de hevder for den østlige delen av veien finnes det ikke belegg for i befolkningsfremskrivingene til SSB med mindre de med vilje har lagt inn en kunstig økt andel bruk av bil per person i distriktet.

Ny rapport fra Nye Veier viser svakere tall

Nye fremskrivingstall for trafikken på dagens vei fra Nye Veier (Trafikale og prissatte konsekvenser, s.24), er langt mer konservative enn tidligere tall, men fremdeles mye høyere enn befolkningsfremskrivingene til SSB. For eksempel øker trafikken mellom Nybakk og Vormsund med bare 1300 kjøretøy sammenlignet med 2019, ved Uvesund bru øker den bare til 10.800 kjøretøy i døgnet, mens trafikken ved Ullern kun øker til 10.200 i 2030, ikke 13-15.000 slik deres storymaps skal ha det til å bli. Ingen av fremskrivingene nord for Vormsundbrua forsvarer mer enn en enkelt 2-felts veg, og den ligger der allerede. I rapportene for trafikale virkninger så avlaster de fleste alternativene også dagens vei med omlag halvparten av trafikken, det betyr at selv med de høyeste vekstanslagene så vil ikke den nye veien trenge kapasitet for mer enn 8.000 biler i døgnet der hvor trafikken er høyest. Ved Ullern; bare 5.100.

Fra Storymap «Dagens vei»
Fra trafikale og prissatte konsekvenser

Befolknings- og trafikkvekst vil være politisk styrt

Befolkningsveksten i Nes er beregnet til 5267 personer innen 2050 ifølge SSB. Hele Värmlands befolkning på 282885 (per 31.12.20) er forventet å øke med 13500 personer frem til 2040 (Regionfakta.com, lest 14.4.2021 og Värmlands befolkning 2040, Region Värmland,lest 13.4.2021). For Norge som helhet er befolkningen ventet å vokse til 6,1 millioner i 2060 med en gradvis avtagende vekstkurve. All vekst forutsetter innvandring da fruktbarhet er forventet å fortsatt ligge på 1,5 barn per kvinne (SSB). Dermed blir befolkningsvekst et spørsmål om politikk og kan fort påvirkes av internasjonale forhold og avtaler med omverdenen slik som pågående pandemier og endringer i reisevaner. 

Befolkningsveksten vil avta

SSBs befolkningsfremskrivinger for hele Norge viser at vi mest sannsynlig er i gang med perioden for avtagende vekst. I dag er det 5,415 millioner mennesker i Norge og etter 2060 viser hovedalternativet en nesten flat kurve. Verdens befolkning med dagens fødselsrater er forventet å nå en topp i 2064 på rundt 9,73 milliarder mennesker, etter dette vil befolkningen sakte begynne å avta. Nyere analyser viser at endringer i levestandard og tilgang til utdanning, spesielt for kvinner, og prevensjon også på kontinenter med fortsatt vekst som Afrika, kan føre til at den reelle befolkningsnedgangen starter mye tidligere og være mye større enn forventet. En rapport i The Lancet fra 2019 antyder at det om 80 år kan være en milliard færre mennesker på jorda enn i dag.

Distriktene har større nedgang enn SSBs prognoser

Også SSBs prognoser får kritikk, spesielt i norske bygder. Ikke for å være for svake, men for å være for optimistiske. Telemarksforskning mener SSB tar systematisk feil i sine befolkningsfremskrivinger for distriktene hvor de alt for ofte varsler vekst mens det i realiteten foregår en betydelig nedgang. Noe forøvrig også nye veier kan bidra med (se egen artikkel)

Hovedalternativet norsk befolkningsvekst, SSB.no

Hovedvekten av all vekst i veitrafikk i regionen vil være et resultat av politiske vedtak slik som veibygging, ikke av naturlig vekst i befolkningen. Flere vil benytte bilen til å pendle, de vil kjøre lenger og de vil kjøre oftere fordi det er mer fristende å sitte i egen bil enn på buss eller tog. Argumentet for rask vei faller på at målpunktene for kjøringen ikke legger til rette for økt antall kjøretøy, men tvert i mot ofte jobber for å redusere lokal trafikk gjennom færre parkeringsplasser, enveiskjøringer, gågater og sykkelveier. Befolkningsvekst trenger heller ikke drive frem trafikkvekst ved god samfunnsplanlegging og vurdering av mer bærekraftige løsninger som jernbane og annen kollektivtransport før man vurderer veibygging. Mangelen på slik vurdering er også kritisert i etterevalueringsrapporten for Kløfta-Nybakk.

Les også:

Referanser