Pendling er ikke sunt, for deg eller for samfunnet

Posted by Redaksjonen 21/02/2022

Pendling er assosiert med dårligere fysisk form, dårligere søvnkvalitet, gjør deg mindre sosial og aktiv på fritiden, det gjør deg mer stresset og det utsetter deg for langt mer miljøgifter og forurensning enn nødvendig.

På grunn av dette følger det at pendlere er mer utsatt for å være overvektige, få diabetes og kardiovaskulære sykdommer og de har økt risiko for slag, og de opplever mer ensomhet og depresjon enn gjennomsnittet. De har også økt risiko for å skille seg og deltar mindre i sosiale aktiviteter som idrett eller sosiale kvelder med venner og bekjente. Pendling går også utover nærmeste familie som må bruke mer av egen tid på å gjøre husarbeid, oppdragelse og aktiviteter med barn og familie alene.

Pendling og psykisk helse

I 1972 publiserte den norske legeforenings fagfellevurderte vitenskapelige magasin «Tidsskriftet» resultatene av en undersøkelse på pendlere inn til Oslo og deres psykiske helse. Undersøkelsen, som også inkluderte pendlere fra Nes kommune, viste til overraskende mange forklaringer som siden er bekreftet av store internasjonale undersøkelser.

«Undersøkelsen indikerer at pendlerne fra kommunene rundt Oslo har en større tendens til å bli hospitalisert for psykiske lidelser enn ikke-pendlere. Denne økte hospitaliseringstendensen øker med avstanden pendlingen foregår over.»

Tom Sørensen, Pendling og psykiske lidelser, Tidsskriftet nr 3/1973

Pendlerne de undersøkte viste seg å ha større risiko for innleggelse for mental lidelse enn den øvrige befolkningen, og sannsynligheten økte med distansen de pendlet. Forskeren forklarer dette med redusert fritid og økt arbeidstid, som resulterer i et dårligere sosialliv på privaten. På jobben var pendleren kun arbeidskraft og med mindre fritid ble han også fremmedgjort fra sitt eget lokalmiljø. Familieliv ble lidende og konflikter i ekteskapet kunne derfor også lettere oppstå blant pendlere enn i resten av befolkningen. Antagelsene skulle vise seg å være ganske så treffsikre, som vi skal se:

Kvinner taper, og pendlere skiller seg oftere

I 2011 publiserte svenske forskere resultatene fra en studie på rundt to millioner svenske pendlere som reiste mer enn 30 kilometer til jobb hver dag. Pendling kunne gi karrieremessige fordeler, men disse fordelene kunne fort oppveies av dårlig helse, stress og problemer med private forhold. De fant at de fleste pendlerne var menn. For det meste hadde de også høyere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet, og menn tjente mer på å pendle enn kvinner med tilsvarende forutsetninger. I forhold hvor en av partene pendlet måtte den andre ta seg av en større andel av hushold og barneoppdragelse, og oftere enn ikke er det kvinnen i forholdet som blir den som velger å være hjemme, ta en jobb i nærheten av hjemmet og ta ansvaret hjemme. Dette gjør også at kvinner får et langt smalere arbeidsmarked å forholde seg til, med færre muligheter innen karriere og lønnsvekst enn menn. Pendling medfører altså at tradisjonelle kjønnsmønstre opprettholdes innad i familier. For de som pendler eller er i forhold med en pendler, er også sannsynligheten for å bli skilt hele 40 prosent høyere enn for gjennomsnittet av befolkningen.

Mindre sosiale

I 2014 fant også kanadiske forskere at slik langpendling er nært knyttet til det å føle seg mindre tilfreds med livet som helhet. Pendling ble forbundet med en økt følelse av det vi på norsk kaller tidsklemma; mangel på tid til familie, venner og bare det å kunne sove ut og våkne uthvilt og forfrisket. Tilsvarende fant amerikanske forskere i 2007 at pendling over 20 minutter hver vei var sterkt forbundet med å ha mindre sosial kapital, som normalt skaffes gjennom fritidsaktiviteter som sosiale happenings, møter, fester av alle slag, trening, idrett, familietilstelninger, eller rett og slett bare det å gå ut for å treffe venner.

Mindre tilfreds med livet

En tysk undersøkelse fra 2004 forsøkte summere og kvantifisere fordelene og ulempene ved å pendle og sammenligne dem. De fant at tyske pendlere ble mindre og mindre tilfreds med livene sine for hvert minutt de brukte på å reise til og fra jobb. Forskjellen ble etter hvert så stor at pendlere som brukte en time hver vei til jobben var så lite tilfreds at de måtte ha minst 40 prosent mer i lønn enn de som reiste bare 20 minutter hver vei for å være tilnærmet like tilfredse.

Du blir mer stressa og får ikke sove like godt

Som vist over så kan pendling gjøre hverdagslivet vanskeligere for mange, det begrenser hvor mye fritid man har tilgjengelig og reduserer hvor mye tid man har til søvn. Både bilpendling og pendling med offentlig transport kan bidra til å øke stressnivåene til pendlere. Det å kjøre i seg selv innebærer samhandling med mange andre mennesker uten de vanlige mellommenneskelige måtene for kommunikasjon tilgjengelig, og andres adferd, bulking, køer og dårlig vær og føre er alle stressfaktorer som gjør turen mer slitsom. I Norge er det foreløpig flest pendlere med offentlig transport, og også disse kan oppleve pendling som svært stressende. Venting på buss og tog, forsinkelser og feil, trengsel og ikke minst behov for å bytte buss eller tog underveis fører til økt opplevelse av stress.

Til gjengjeld opplever også en del pendlere med offentlig transport, på linjer med god kapasitet og plass, at reisen blir et avbrudd fra hverdagen hvor de får være alene og får tid til å lytte til podcaster, lydbøker, lese og slappe av. Andre benytter tiden til jobb og er således mer produktive.

En rekke undersøkelser basert på selvrapportering har vist at pendling øker sannsynligheten for søvnmangel på grunn av stress og mindre tid til alt man skulle gjort i hverdagen. En amerikansk undersøkelse over tre år på 760 deltakere fra et spansktalende miljø i USA brukte i tillegg til spørreundersøkelser og subjektive beskrivelser av søvn over lang tid også armbånd som overvåket søvnvarighet, avbrudd i søvnen og hvor varierende søvnmengden var. Denne undersøkelsen fant at pendlertid hang lineært sammen med hvor mye søvn man fikk og hvor regelmessig den var. Hver time pendling medførte femten minutter mindre søvn i snitt. Anbefalingen fra undersøkelsen var rett og slett å redusere befolkningens behov for å pendle.

Timekspressen erstattet av et mer stressende og mindre fristende busstilbud

I 2016 ble Timekspressen mellom Kongsvinger og Oslo lagt ned, samtidig la Ruter ned to ekspressbusser fra Dysterud i Nes til Oslo og henviste til en ny bussrute til Kløfta hvor pendlerne nå måtte ta toget videre til Oslo. Ruter lovte 10 minutter kortere reisetid, resultatet ble i bestefall 10 minutter lengre reisetid og behov for bytte, noe vi vet øker stressnivået for pendlere og samtidig kan insentivere til å bytte ut bussen med bilen.

Pendling er også direkte knyttet til økt sannsynlighet for utbrenthet på jobb også som følge av at man som pendler er generelt mer stresset og mindre fornøyd med livet. Særlig bilkjøring inn til byer og tettsteder er ille, men heller ikke de som samkjører med andre eller reiser mot mindre urbane områder skånes. For den som sitter på i bilen så fører følelsen av å ikke ha kontroll over bilen til at man blir mer stresset.

Overvekt, hjerte-karsykdommer og stoffskifte

Hvis du pendler mer enn en time til sammen hver dag er sannsynligheten større for at du ikke har tid eller overskudd til å trene, og dette har igjen store konsekvenser for din fysiske helse. Dette kommer neppe som et sjokk på de fleste. Stillesitting alene er regnet som en viktig risikofaktor for dårlig helse, og legger man til stressmomentene og tapet av tid og overskudd så ser man farene øker enda mer med pendling. Avstanden man pendler, er direkte knyttet til hvor mye trening man får. En amerikansk undersøkelse fra Texas på ca 4300 amerikanske pendlere over en sju år lang periode fant at ikke bare hadde pendlerne svakere hjerte- og karhelse, men de hadde høyere kroppsmasseindeks større livvidde, høyere blodtrykk og økt sannsynlighet for stoffskifteproblemer. Alle disse øker dødelighet og reduserer din generelle livstid. En svensk undersøkelse fra 2011 på over 21.000 svenske pendlere bekreftet resultatene fra tidligere forskning; desto mer du pendler, jo mer stress, mindre energi og dårligere søvnkvalitet, og desto mer sykefravær.

I tillegg medfører pendling at man utsettes for langt flere miljøgifter og forurenset luft fra både eksos og partikler fra veiene man reiser på. En studie fra Los Angeles fant at de som pendler får opptil 45 prosent av sin totale eksponering for partikkelforurensning mens de kjører bil til og fra jobb. Anbefalingen til forskerne var at alle måtte lukke vinduene på bilen, slå av luftinntak utenfra og kjøre med luftsirkuleringsmodus på så mye som mulig. Noe man absolutt skal være forsiktig med siden det kan gjøre fører trøtt og ufokusert.

Samfunnsmålene for prosjektet vil koste helsa, og skjorta

Samfunnsmålene i E16-prosjektet er problematiske på mange måter. At de aktivt legger opp til at folk i Kongsvingerregionen skal pendle til Oslo og Gardermoen er svært uheldig for flere nasjonale og regionale mål om blant annet nullvekst i trafikken, reduksjon av utslipp av klimagasser, reduksjon i støy og helsefarlig luftforurensning. For det er det de sier når de ønsker at E16 skal «…bidra til et integrert og attraktivt felles bo- og arbeidsmarked fra Oslo/Gardermoregionen i vest til Kongsvingerregionen i øst.». Nå vil Nye Veier si at de bygger en nasjonal stamvei, ikke for lokalbefolkningen, men vi vet alle at det bare er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det er de lokale i kommunene langs veien som vil bruke denne veien, nesten ingen andre i et sammenlignbart perspektiv. Hvis vi ser på Nye Veiers favoritter, CN-korridorene, og reisetider til Jessheim og Gardermoen, som er de reisemålene som Nye Veier opererer med, så ser vi at selv ikke med 110 km/t vil noen av de føre til reisetider under de magiske 30 minuttene fra Kongsvinger eller Skarnes.

Kun AH-korridorene og FN-korridorene oppnår reisetider som faller under grensa på 30 minutter før pendlerreisen går fra å være kort til lang og de negative konsekvensene øker. Noen undersøkelser finner negative effekter på langt kortere pendlerreiser under 20 minutter også. De fleste vil pendle mye lengre, og dette er også ideelle turer hvor man ikke møter på andre trafikkanter. Tar man med konsekvensene av stimulert trafikkvekst og flaskehalseffektene av at disse målene for reisen ikke lenger legger opp til bilbasert transport, så vil man sitte mye lenger i bilen enn hva disse datagenererte reisetidene til Nye Veier påstår og helseeffektene øker. Basert på tilgjengelig forskning er det derfor overveldende sannsynlig at også Kongsvinger og Sør-Odal risikerer økt bilbasertpendling til de større arbeidsmarkedsregionene med de negative helsemessige følgene for folkehelsa i kommunene som følger slik reising.

Forskernes råd: reduser behovet for å reise langt

Pendling koster for både enkeltindividene som pendler og samfunnet som helhet. Desto mer pendling, desto mer helseplager, psykiske plager og sosiale utfordringer opplever man. For samfunnet medfører dette enorme kostnader, både i utgifter til helsevesen og i form av tapt arbeidstid gjennom økningen i sykemeldinger og effektivitet fra den enkelte arbeidstager. Å aktivt oppmuntre flere til å pendle lengre, slik Nye Veier har innrømmet at de gjør, er å gjøre samfunnet en stor bjørnetjeneste. Den enkleste løsningen er å legge opp samfunnet slik at jobb og bosted er så nær hverandre som mulig. Dette kan styres både politisk og av individene selv. Ofte er lønn, arbeidsmarked og boligpriser de viktigste grunnene til at folk pendler, dette er faktorer som kan styres. Der dette ikke er lønnsomt kan myndighetene legge opp til mer bruk av direkteruter som reduserer stresset med bytting, samt ruste opp infrastruktur som bane for å øke kapasitet, gi mer rom til hver pendler og redusere sannsynligheten for forsinkelser. Bilpendlere som har mulighet bør også søke å samkjøre og dele på byrden med å kjøre for å redusere stress og trafikk i stedet for å kjøre alene som de fleste pendlere gjør. Å politisk påvirke når arbeids- og skoledagen starter ved å starte i puljer med tidsmessig mellomrom vil også kunne bidra til å dempe eller til og med fjerne rushtrafikk både for kollektivreisende og bilreisende, og dermed også eliminere det vanligste argumentet for å utvide vegkapasiteten. Som de svenske forskerne fra 2011-undersøkelsen konkluderte: «De negative virkningene av pendling på helse må inkluderes i diskusjoner om utvidelser økonomiske regioner og i forbindelse med å øke mobiliteten til arbeidsstyrken; en diskusjon som til nå har vært dominert av positive innstillinger.»

The negative effects of commuting on health must be included in discussions on the expansion of economic regions and increasing the mobility of the workforce; a discussion that has hitherto been dominated by positive attitudes

Hanson et al. BMC Public Health, 2011

Referanser:

Tags: